Hva er en båtbygger?

Det er mange forskjellige fagområder i båtbransjen. Noen selger nye og brukte båter, andre selger båtutstyr eller jobber med båtforsikringer. I den håndverksmessige avdelingen finnes det mekanikere, seilmakere, riggere og båtbyggere. 

Felles for dem er at de oftest har en spesiell kjærlighet og lidenskap for seilsport og livet på vannet. Det er ikke mange fagområder hvor man kan kombinere en fritidsinteresse eller hobby med et arbeidsliv. 

Dette har forståelig nok medført en smule misunnelse nå og da fra vanlige mennesker (altså de som ikke seiler). Jeg var selv eier av et båtverft en gang. Der opplevde jeg en kunde som sa: «jeg kan simpelthen ikke forstå at det er så dyrt, når det er hobbyen din du jobber med.» Jo, jo, men selv om det er hobbyen vår, skal det fortsatt betales regninger. 

Båtbyggeren 

Får vi en skade på båten som krever profesjonell hjelp, kontakter vi et båtverft eller en mekaniker. Det er som regel en båtbygger som tar imot oss. 

Ordet «båtbygger» smaker litt av gammeldags romantikk blandet med eksotiske tresorter, høy[1]glanslakk og saltvann. Men også en hel del nerding og lidenskap for skip, båter og båtliv.

 Båtbyggere er det ikke mange av i Danmark. Det kan hende det skyldes at utdannelsen er relativt ukjent. Mange vet kanskje rett og slett ikke at den finnes. Det er egentlig synd. For i Danmark har vi, som et av de eneste landene i verden, en korrekt sammensatt og fullstendig båtbyggerutdannelse. Det skal vi være stolte av. 

I våre naboland finnes det også maritime håndverksutdannelser, men de er bygget opp på en annen måte. I noen land kan ulike moduler til- og fravelges. Her kan man velge en modul i eksempelvis glassfiber og komposittmaterialer. Har eleven gjennomført dette kurset, kan han med disse ferdighetene ansettes i en maritim virksomhet. 

I Norge har de egne utdannelser innen de ulike maritime fagområdene. Her er båtbyggerutdanningen en av linjene. Utdannelsen er oppdelt i enten tre- eller komposittlinje. Elevene utdannes derfor kun i den retningen de velger. 

En skole for hele Danmark 

I Danmark finnes det kun én båtbyggerskole og den fungerer samtidig som skole for seilmakerutdanningen. Skolen ligger meget passende i den gamle sjøfartsbyen Helsingør. 

Jeg besøkte skolen en grå høstdag. Straks jeg kom inn i den store foajeen, ble jeg møtt av en spesiell maritim stemning. Det var ingen tvil om at jeg hadde gått riktig. 

På veggene henger det et utall halvmodeller som tidligere elever har laget. En nedskalert fiskekutter bygd opp med kjøl og spanter er utstilt som en imponerende to meter høy skulptur. 

Gamle svennestykker står tett plassert langs veggene. En ny seiljolle i mahogni, bygget av tidligere elever, er satt opp mot veggen fordi det ikke var plass til den andre steder. 

I de omkringliggende klasserommene blir det undervist i matematikk, strektegning og design, men også i samfunnsfag og faglig kommunikasjon, so skal være med på å forberede elevene til et fremtidig arbeidsliv. 

Et eldorado av kreativitet 

Går man videre til verkstedene, blir man møtt av rader med høvelbenker der elevenes oppgaver tar form. 

En av oppgavene er en trebent skammel, der setet kan justeres opp og ned ved hjelp av en spindel. Bena er samlet med tapper og sinker. Ingen lett oppgave, må jeg tilstå. 

Det finnes også et stort glassfiberverksted. Her blir det fremstilt halvmodeller i glassfiber, reparert gelcoat og eksperimentert med forskjellige komposittmaterialer. Det eksperimenteres blant annet med å benytte lin duk i stedet for den tradisjonelle glassfiberduken. Det er et forsøk på å oppnå en mer bærekraftig produksjon. Man er ikke helt forhøyd med resultatet ennå, men det jobbes videre med nye forsøk. 

I et annet lokale prøver de seg med fremstilling av karbonmaster til jollene elevene bygger. Man har laget en lang form hvor mastene blir støpt i ett stykke. En innvendig ballong blåses opp og presser kullfiberlaminatet ut i formen. Resultatet er ikke helt bra enda. Det skal gjøres noen endringer i formen før det blir tilfredstillende kvalitet. Seil til jollene blir forøvrig sydd av seilmaker elevene. 

Et annet sted står en kano som er støpt i en form ved hjelp av infusjon. Glassfibermatter legges ned i formen, og deretter tilsettes epoxy ved hjelp av vakuum. Oppgaven har gått galt, da epoxyen ikke ville herde helt opp. Nå må de starte forfra igjen. Opp langs en vegg står en plugg til et to meter langt kjølskaft, og ved siden av står støpeformen. Noen elever holder på å utvikle en svingkjøl i karbonfiber, men uten innvendig forsterkning i stål. Det er ikke sikkert at de lykkes, men det skal utprøves. 

I de tilstøtende lokalene er det innredet et maskinog smieverksted. Som et ledd i utdannelsen lærer elevene grunnleggende ferdigheter innen sveising i forskjellige materialer. Det er aktuelt, siden mindre arbeidsbåter ofte er bygget i aluminium. I tillegg har de fleste fritidsbåter beslag montert i rustfritt stål. Moduler der elevene blir undervist i motorinstallasjon, riggarbeid, CNC fresing, installering av baugpropeller og instrumenter er også en del av utdannelsen. Utover dette utgjør strektegning, matematikk og beregninger en stor del av den teoretiske undervisningen. Under skoleløpet besøker elevene ulike virksomheter, blant annet JEFA, som leverer ror og styresystemer til båter overalt i verden. Det blir også turer til havnen hvor man lærer om trimming av mast, rigging og avrigging. 

Elevene velger selv oppgaver 

Under mitt besøk ble jeg ledet ut til en låve ved siden av skolebygningen. Inne i låven stod det lassevis av halvferdige mindre joller lagret. Det er elevenes prosjekter.

Skoleløpet er bygget opp med en hel del faste fag og oppgaver som må gjennomføres. Men utover det velger elevene selv et prosjekt som de skal arbeide med gjennom hele utdanningsløpet. 

Tre-fire elever går sammen om et felles prosjekt, oftest en liten seiljolle, enten klinkbygget eller i kryssfiner. Når hvert enkelt kurs er ferdig, blir prosjektet satt ut i låven der det oppbevares til eleven kommer tilbake til skolen neste gang. 

Jeg går videre inn i et snekkerverksted der jeg møter fire elever fra 3. skoletrinn. De står og diskuterer rundt en halvferdig klassisk åpen sportsbåt De har vært sammen om å bygge den siden 1. klasse. Det er snakk om en Hacker Marybelle 14, som til forveksling ligner en liten Chris-Craft eller Boesch. 

De har bygd skroget i kryssfiner og støpt dekket i en sandwichkonstruksjon med glassfiber og divinycell skum. De er nå kommet til den delen av oppgaven der skroget skal kles med mahognifinér og dekket med mahognilister med striper i koto (et lyst treslag). 

De blir ikke enige om hvordan de skal gå frem for å legge dekket. Båten er tilsynelatende ikke helt lik i begge ender (hvilket nå er veldig normalt). Derfor har utdanningskoordinatoren trådt til og kommer med innspill og forslag. De blir enige om å justere unøyaktigheten i det brede dollbordet. Det vil ingen se når båten er ferdig. Bortsett fra innspill fra lærerne er prosjektene elevenes fulle og hele ansvar. Lærerne bistår kun med råd og veiledning.

De danske båtbyggerne er noen av de dyktigste 

Den danske båtbyggerutdanningen har alltid vært meget anerkjent over hele verden. Derfor har det gjennom tidene også vært elever fra utlandet som har valgt å ta utdannelsen i Danmark. Siden båtbyggerskolen i Helsingør er den eneste i kongeriket, er den samtidig skole for elever fra andre deler av Danmark, samt Grønland og Færøyene. 

Elever som kommer langveis fra, bor på et internat som er tilknyttet skolen. Det sier seg selv at det skaper et unikt fellesskap blant elevene. Skolen har ellers «åpent verksted» noen kvelder i uken. Det er et tilbud spesielt internatelevene benytter seg av. Disse kveldene har man mulighet til å bruke verkstedene og sysle med sine egne prosjekter. Under mitt besøk var en elev i gang med å bygge en banjo i tre. 

Elevene får også tilbud om å ta kompetansebevis i navigasjon og seiling. Tilbudet arrangeres av Helsingør Seilklubb. Her har de også mulighet til å seile med klubbens båter.

Utdanningsløpet 

Utdanningen varer i fire år. Det tar imidlertid et halvt år ekstra dersom man kommer direkte fra grunnskolen. Elevene starter med å gjennomføre et halvårlig grunnkurs på skolen. Både seilmakere og båtbyggere gjennomgår det samme grunnkurset. Dermed lærer båtbyggerelevene elementære ferdigheter i seilmakerfaget, og seilmakerelevene lærer det samme i båtbyggerfaget. Det er faktisk et gjennomtenkt oppsett. 

På grunnkurset snuser man overfladisk på de forskjellige fagene den egentlige utdannelsen tar for seg. 

Fagene omhandler primært maskin- og verktøyhåndtering, trebearbeiding og oppgaver i glassfiber. Det inngår også en del teori. 

Etter grunnkurset skal elevene ut i praksis på et verft de selv har valgt. Utdannelsen er heretter bygget opp med en blanding av henholdsvis skoleundervisning og praksis. 

Utover grunnkurset gjennomgår elevene i alt tre fagfelt på båtbyggerskolen. Det siste semesteret avsluttes med eksamen, og samtidig skal elevene levere sitt svennestykke. 

Elevene kan velge mellom to oppgaver som svennestykke; en moderne hvilestol eller en kommode/innredningsseksjon med skuffer. I begge oppgavene inngår det sveising i rustfritt stål, kompositt støpning og en større oppgave i tre. 

Elevene starter på svennestykket allerede under første semester, der blant annet beslag i rustfritt stål blir fremstilt. Deretter legges oppgaven bort til neste gang de kommer på skolen. Ved avslutningen av det tredje semesteret skal oppgaven ferdigstilles og evalueres. 

Båtbyggerfaget er i dag en blanding av mange forskjellige fagområder og materialer innenfor samme felt. Noen verft sysselsetter seg utelukkende med fiskekuttere eller store gamle trebåter. Andre med fritidsbåter i edle treslag og stor grad av finish. Og så er det verft som stort sett kun arbeider med glassfiber og komposittmaterialer i moderne fritidsbåter. 

Derfor vil praksisstedet i stor grad prege den enkelte elevs ferdigheter. En elev fra et trebåtverft vil naturlig nok primært lære å arbeide i tre. Kommer eleven fra et moderne glassfiberverft, vil hans kunnskap være preget av komposittmaterialer. 

Av samme årsak har båtbyggerskolen også vært nødt til å tilpasse seg utviklingen, for det tilkommer hele tiden nye materialer og byggemetoder. Dette har til gjengjeld gjort utdannelsen meget allsidig og spennende. På den måten blir alle elever involvert i de ulike former for båtbygging i undervisningen. Siden praksisstedene er så vidt forskjellige velger noen elever derfor å gjennomføre praksisdelen på ulike verft. Dermed oppnår de kompetanse på flere fagområder. En del elever velger til og med en praksisperiode i Norge der det er mange trebåtverft

Flere av de gamle bygningene står som de ble forlatt da verftet ble nedlagt. Det er de som for tiden blir satt i stand til å huse båtbygger- og seilmakerutdannelsen. Byggeprosjektet, som er støttet av flere fond, blant annet AP Møller Fonden og Lauritzen Fonden, forventes å stå ferdig i slutten av 2025 da elevene flytter inn.

Opp og nedturer i båtbransjen 

Danmark har alltid hatt en stolt båtbyggertradisjon innenfor fritidsbåtsegmentet. De danske båtene var kjent mange steder i verden da de var meget sjødyktige og bygget med høy kvalitet. I perioden 1950-1970 ble det dessuten eksportert mange flotte trebåter, blant annet en hel del til Amerika. Glassfiberen inntok båtbransjen i 1960 årene. Det nye spennende materialet ga uante muligheter, og det ble igangsatt en stor produksjon av danske fritidsbåter. De kunne nå bygges så rimelig at vanlige dansker også hadde råd. 

I 1980 årene var eventyret dog slutt. Oljekriser og den danske «kartoffelkuren» kunne merkes på danskenes husholdninger, og det skulle spares. Verft som bygde nye båter ble tvunget til å legge om produksjonen og mange måtte legge ned driften. 

De siste 25 år har billige båter fra blant annet Frankrike og Tyskland presset seg markant inn på det danske markedet. I de senere år har flere av dem også flyttet produksjonen til Polen og andre østlige land for å kunne produsere enda rimeligere. 

Det er ikke lenger snakk om stolt båtbyggerhåndverk, for det er neppe snakk om håndverk, men derimot om en industri. Før i tiden hadde de enkelte båttyper sitt særlige kjennetegn. Man kunne se på lang avstand hvilken båt som kom seilende. I dag er mange båter bygget med fokus på komfort og romslighet i cockpit. Det er ikke tenkt særlig mye over estetikk og vakre linjer. Derfor ligner de fleste båtene også på hverandre, og man kan nærmest kun gjenkjenne båttypen på logoen i seilet. 

Det er fortsatt noen få produserende verft igjen i Danmark. De kan ikke konkurrere med de lave prisene fra utlandet, men fremhever seg i stedet ved vakker design og høy kvalitet. På den måten holdes en del av den danske båtbyggertradisjonen i live med de samme kjennetegn som tidligere. 

På tross av opp- og nedturer gjennom tiden lever båtbransjen fortsatt i Danmark. Den kjemper seg gjennom finanskriser og rentestigninger som rammer ubarmhjertig og hardt. Som alt annet har tidene endret seg, og båtene ser annerledes ut enn for 40 år siden. Heldigvis vil danskene fortsatt ut og seile. De rimelige serieproduserte båtene fra utlandet har kommet for å bli. Produsentene finner hele tiden nye metoder så båtene skal kunne bygges effektivt og billig. Denne tendensen fører til gjengjeld til at det ikke lenger er en uoverskuelig drøm for vanlige folk å kjøpe båt. På den måten gagner dette også båtbransjen i Danmark. Det tilkommer nemlig flere og flere fritidsbåter, på samme måte som det hele tiden blir bygget nye og større fritidsbåthavner. Mange båtverft sysselsetter seg i dag hovedsakelig med reparasjoner, oppgraderinger og vedlikehold. De fleste steder har man heldigvis mye å gjøre. Så selv om det har skjedd store forandringer og tidene ofte har vært ugunstige, er det heldigvis fortsatt behov for dyktige danske båtbyggere. 

Derfor vifter jeg med flagget for den danske båtbyggerutdanningen og håper at den består i mange år fremover.