Riktig værmeldingsmodell kan redde seilturen din

Etter en overraskende og muligens noe anstreng ende tur står man der, lettere andpusten og klissvåt på brygga. Etter en strevsom tillegging, der både ekteskap og mannskap ble satt på prøve, snur man seg så mot nabobåten og sier med et oppgitt smil: 

Nabobåten, som har valgt å bli inne bak moloen hele dagen smiler rolig og svarer: 

«Njaa, vi har lagt merke til at du rett og slett ser på feil værmelding! Jeg bruker YR, og den stemmer alltid!» Men hva betyr det egentlig å se på den riktige værmeldingen, og hvorfor klaffer det ikke alltid? 

Værmeldinger vs. modeller 

Det er ikke lett å spå om været, og det er det faktisk en god grunn til. Man blir ikke meteorolog bare ved å trekke en utdannelse opp av en automat. Men heldigvis trenger du heller ikke være meteorolog for å gi deg selv og familien gode sjanser for en fin seiltur uten ubehagelige overraskelser. 

Den største feilen mange seilere gjør, er å snakke om værmeldinger i stedet for modeller. Alle værtjenester; YR, TV2 Været, FOCC, Windy osv. – bygger nemlig på meteorologiske modeller. Og det er modellene som er interessante, ikke hvem som presenterer dem med flott grafikk. 

Gjør som de lokale 

En gammel og nyttig regel blant seilere er «Gjør som de lokale».

Og regelen gjelder ikke bare når det er spørsmål om man kan spise den ferske fisken uten å få magetrøbbel, eller hvor de skjulte skjærene i farvannet ligger, men også for hvordan man leser og forstår været. 

I danske farvann, der vi selv er de lokale, bruker både DMI, FOCC og YR modellen MEPS (Harmonie-Arome) til korte værutsikter på cirka 2,5 døgn. Sannsynligvis er det her vi finner årsaken til at du og naboen på brygga har lest forskjellig værmeldingen. Det er nemlig stor sannsynlighet for at din Windy-app har vist en av de store, globale modellene som ECMWF eller GFS, mens naboen har fått opp en lokal, kortsiktig modell. 

Oversikt over de nevnte modellene 

• MEPS (Harmonie-Arome): Meget presis i vårt lokalområde på kort sikt. 
• ECMWF: Meget presis på mellomlang sikt (3–10 dager). Brukes også av lokale værtjenester.
• GFS: God for prognoser frem i tid, men mer usikker på kort sikt. 

Husk: Sjekk alltid hvilken modell appen din benytter. Bruk de lokale modellene tett på avreise og bruk de store modellene til planlegging lenger frem i tid. 

Bølger – kanskje det mest utfordrende elementet 

Værmodeller gir også informasjon om bølger, som ofte er det elementet som kan være den største belastningen for mannskapet på en seiltur. Vind og regn kan man som regel håndtere med justering av seilene, varme klær, eller ved å søke ly under sprayhooden. Men bølgene kan man sjelden gjøre mye med uten å endre kursen vesentlig.

Selv om bølgene her hjemme sjelden blir store, kan selv små bølger føles ubehagelige og gi sjøsyke eller ubehag ombord. De fleste værmodellene viser både bølgehøyde og periode, men det kan være vanskelig å vurdere hvordan de to faktorene totalt sett påvirker båt og mannskap.

Eksempler: 

• 1 meter høye bølger med 2 sekunders periode → oppleves som voldsomme. 
• 1 meter høye bølger med 6 sekunders periode → oppleves som behagelige. 

Charles-skalaen – et praktisk sammenligningsverktøy 

For å kunne sammenligne bølger fra tur til tur, bruker jeg Charles-skalaen. Den finnes ikke i offisielle seilbøker siden den er hjemmelaget, men den gir et godt referansepunkt for hvordan forskjellige bølgesystemer føles. 

Formel: Charles-skala = (Bølgehøyde / Periode) × 2 – eks. (1,5/4) x2 = 0,75 = Referansepunkt 

Hos oss med familieseiling – med vinden inn aktenfra – bruker vi f.eks. skalaen slik med gradvis utvikling:

• Charles-skala ≤ 0,5 → Veldig fin og behagelig seiling. 
• Charles-skala ≈ 0,8 → Ta forholdsregler. 

Seiler vi mot bølgene, oppleves selv 0,5 som mer ubehagelig, og derfor velger vi et lavere tall på skalaen. Verdiene for komfortabel seiling endrer seg selvfølgelig etter båttype og mannskap, så det er viktig å gjøre seg sine egne erfaringer på sjøen for å oppnå den beste seilasen.